Bisettelsen i Ris kirke åpnet til nydelige toner ved at hans flinke tremenning Egil Rundberget spilte Norwegian suset, kjent som Reodors ballade, av Bent Fabricius Bjerre på klarinett. Han spilte også Ved Rondane av Edvard Grieg før utbæringen.
Ris kirke har en vakker akustikk som gjorde Egils toner til det vakreste jeg har hørt.
Vi sang salmene Ein fin liten blome og Å leva, det er å elska og sangen Har du fyr av Oa Bremnes til klaver. Mannskoret Over Rævne fra Ås sang Der ligger et land av B. Bjørnson/R. Nordraak.
I bisettelsen ble han båret ut med Adagio i G-dur av Tomaso Albinoni.
Jeg brukte veldig mye tid til å finne fram til akkurat denne musikken.
Etter begravelsen hadde jeg stor glede av å ligge under et pledd i fosterstilling og lytte til harmonisk musikk, særlig på klem 7. Jeg lagde etter hvert en spilleliste som jeg hørte på. Den er her:
Jeg håper noen andre også vil kunne finne trøst og harmoni i noen av disse låtene.
I dag var jeg på leting etter noe jeg kunne kjenne meg igjen i. Å miste sin kjæreste, sin beste venn, sin nærmeste. For litt over to år siden døde mannen min uventa raskt. Da var jeg 60 og vi hadde så mange planer for framtida. det hjelper litt å lese at en er på riktig vei, men så ensom og hard den veien kan være innimellom. Selv om en har mange, gode arenaer i livet, er det en som er tom. Savnet etter den beste vennen, tillit, kjærlighet, vet ikke om tiden. Livet går jo videre, jobb, barn, venner, barnebarn osv. Mange lykkelige stunder, men innerst inne er det en plass bare jeg vet om. Takk for mange fine ord i bloggen.
Takk, Anniken, for de ordene du delte. Jeg kjenner meg igjen. Hilsen Liv