Den fineste oppmerksomheten er å få blomster. Det får jeg en sjelden gang.
Jeg setter pris på alle blomstene jeg får, enten det er en enslig tulipan som har falt ut av en bukett og plukket opp og reddet av Askeladden, transportert og vannet og gjort stas på av meg i stua mi.
Blomsten jeg fikk fredag var som takk for 3 års innsats i styret i Teknas Oslo avdeling. Det har vært 3 fine år med flotte styremedlemmer og en dyktig administrasjon.
Dette avslutnings-og oppstartsseminaret ble en fin aften med mye moro, ikke minst fordi vi hadde en ordentlig presentasjonsrunde og jeg får fortsatt masse oppmerksomhet for innsatsen min i påskelabyrinten, ikke minst i finalen.
Flere av de andre vurderte å delta, og en fra administrasjonen hadde kommet gjennom, men ikke kommet inn i studio fordi det var for lang kø. Det er artig å kunne inspirere andre til å slippe seg løs med spenning og moro.
Jeg dro ned tidlig på morgenen, før klokka syv, så jeg kunne logge meg inn på hjemmekontoret og sitte der og jobbe fra klokka ni. Det gikk raskt å fyre på peisen og finne ro og konsentrasjon.
Det gikk raskt å skru på utløpsventilen på varmtvannstanken, koble på alle rørene til koblingsstykket og til innløpet, og åpne stoppekranene på innløpet og i grøfta. Alt fungerte som det skulle.
Det gikk greit å koble på armaturene, sjekke dem, lufte dem og stenge dem. De har kuleventiler og de har stått åpne for å unngå frostskader.
Etter at varmtvannstanken var fylt, luftet jeg systemet gjennom kranene og slo på strømmen til varmtvannsberederen. Jeg fikk varmt vann etter tre-fire timer.
Det gikk greit å starte grillen. Jeg brukte den til å lage meg en varm lunsj med spanske kjøttboller
Alle dyner og sengetøy var tørre og fine, men jeg luftet og satte på litt varme for å tørke ut vinterens fuktighet i rommene.
Jeg fikk startet TV-en. Alt gikk greit og jeg fikk jobbet i fred og ro med en større undersøkelse om åpne data blant parlamentene i Europa.
Jeg dro fra ei varm og rein og tørr hytte i sterkt solskinn. Nå er sesongen klar.
Jeg regner med at det blir endel humor og rare opplevelser i den filmen. Trenger ikke å bruke mye fantasi for å finne på det. Virkeligheten er spennende nok i seg selv.
Dagen før finalen ble jeg oppringt av en journalist fra
Lokalavisa Glåmdalen. Det er avisa fra hjemstedet mitt på Flisa der jeg har vokst opp. Det ble et fint innlegg 29.3. om min deltagelse i finalen.
Det var spennende og morsomt å være med.
Den beste vant. Hun heter Sara Hamre Sekkingstad. Jeg gratulerer Sara så mye. Vi møttes tilfeldig en gang i 2018 i en demonstrasjon for å få regjeringen til å følge stortingsvedtak om bestandsmål for ulv.
Siden dette var siste gangen Viggo Valle hadde påskelabyrinten, synes jeg det var artig å lage og dele et dikt til han.
Påskelabyrint-helt
Din tydelige stemme høres på hytta og hjemme,
og lyttere og seere seg om apparatene flokker.
Noen heldige får telefon fra nord med de hjertelige ord:
“Næ, si mæ, -korrsen e det med dokker?”
Med de rette ord, ressonement og sterk tro
finner vi ut«kor vi ska reis hen» i land etter land.
Men med din fantasi og din stoiske ro
er det du som er påskelabyrint-helten i ordets rette forstand.
Liv
Opplevelse
Påskelabyrinten med Viggo Valle har ljomet ut av høyttalerne hver formiddag i uka fra palmesøndag til påskelørdag.
Noen har sittet klar og ventet i spenning i flere timer. Noen har knapt stått opp. Noen prioriterer i stedet en tidlig skitur på skareføre blant ryper og hvite harer før sola slipper til og bryr seg ikke om påskelabyrinten. Det gjorde jeg og Eino og barna i mange år. Ut på tur, het det.
Noen mener det nå er for lett å finne svar på internett som kan deles med deltakeren og kaller det hele for juks. Men Viggo har bestemt at det er lov å få tips og å bruke internett til å hjelpe seg.
Jeg er en av de som har ventet i spenning og så denne påsken. Det er 2. gang jeg deltar i påskelabyrinten. I fjor var jeg med og klarte 4 svar, og det var gøy.
Jeg meldte meg på på mandag og fikk beskjed om å registrere meg. Jeg satt klar i vel en time under hele sendingen den mandagen, alene i stua. Ingen visste at jeg hadde meldt meg på.
Jeg har vært i ilden tre ganger denne påskeuka. Med til sammen 9 rette svar fra tirsdag til onsdag var jeg kvalifisert for finalen, som var Viggo Valles siste finale før han går av med pensjon.
Jeg håpet det ble en bra avslutning for ham. Da må det være mye bra ressonering og lite forstyrrelser av tips. Selv synes jeg atjeg vel har fått det til sånn halvveis.
Mine svar
På tirsdag kom jeg inn i programmet til spørsmålet om å ha vann i ryggsekken.Da hadde jeg fortalt det til kjæresten min i Tromsø og familien min visste også at jeg var «på’n igjen».
Jeg elsker rebuser og hadde resonnert meg halvveis til Kistefoss da datteren min, Annika plinget til med en sms og ga meg et hint om Bardufoss. Hun var også den som var sammen med meg på hytta i fjor påske da jeg klarte 4 spørsmål med litt hjelp fra henne. Da klarte jeg Trøgstad, Dovre, Fort Bajard/La Roche, Tåsen og ressonerte meg fra til Martin Luther, men sa München i stedet for Wurth, som jeg faktisk hadde fått tips om. Den gangen strømmet det inn tips fra kjæresten, en studievenninne og en venn fra Flisa, og jeg rakk såvidt å se et par av dem. På tennis-spørsmålet fikk jeg tips om både Frogner og Holmenkollen, men de manglet Drabantbypreget. Det var så vidt jeg ikke valgte Voldsløkka, men jeg hadde ikke hørt om noen Norgesmester eller NRK-sjef som bodde der. Tåsen datt ned i hodet på meg samtidig med et tips. Det klang.
På det neste spørsmålet denne påsken var det svigersønn Einar som plinget til med forslaget Sulitjelma så det ljomet, akkurat i det jeg var i ferd med å komme meg sørover mot både Røros og Sulitjelma.
Jeg måtte slå av lyden på mobilen, for det var forstyrrende. Det kom også denne gangen flere sms med forslag fra andre. Ikke alle var like riktige og jeg fikk ikke til å lese alle underveis, kun noen få. Flere så jeg ikke før etterpå.
Ledetråden om Kongen av Danmark-dropset catchet jeg helt selv, og kong Fredrik, Christian og København. Men jeg ble litt forvirret da jeg ikke fikk noen bekreftelse da jeg sa København, og begynte å lure på om det var et annet slott med Kristian i forstavelsen i en annen by. Tips fra både kjæresten og hans sønn bekreftet at jeg hadde tenkt rett.
Karmøy og Kobbervik var jeg godt inne i resonnementet på da tips både fra kjæresten og Linda tikket inn.
Fotballjentene i Medkila i Harstad hadde jeg hørt om, men jeg fikk hjelp av kjæresten og en tidligere kollega i Statens vegvesen, Morten til å få det bekreftet.
Artsbanken i Longyearbyen tok jeg på strak arm, helt selv, og alt for tidlig.
Lyon klarte jeg helt på tampen før tida gikk ut, da jeg begynte å tenke fotball og Ada Hegerberg. Der fikk jeg også et par tips, både fra kjæresten og Linda.
Halfdan Sivertsen hørte jeg med en gang. Keiservarden har jeg hørt om mange ganger, bla fra tidligere kollegaer i Statens vegvesen som går dit hver søndag. Tipsene fra kjæresten og tidligere kollega Liv Helen og Knut Arne bekreftet at jeg var på rett spor.
Jeg resonnerte selv et stykke på vei i spørsmålet om låta til Paul Mc Cartny til USSR og tipset om «From Miamy beach» fikk jeg fra Stein Erik, Anne Grete, enda en studievenninne og en tidligere kollega, Liv Marit.
I finalen på lørdag noterte jeg Pomeroy på arket mitt ved siden av Sir Tony og Whinterbottom, men av en eller annen grunn nevnte jeg ikke det sporet. Jeg var opptatt av det andre sporet, den sekskantede stjernen. Det er helt utrolig, for Pomeroy var jo det rette svaret. Jeg må skylde på at jeg var for opptatt av å sende stafettpinnen videre med en gang hvis jeg ikke var helt sikker. Themsen hadde jeg også i hodet, uten å få det fram. Jeg fant ut helt selv at det handlet om et sjøslag med Spania og den spanske armadaen.
Fordelen med finalen er å kunne lete litt mens de andre prøver å svare og da burde jeg selvfølgelig ha tatt frem kartet over syd-England.
Det jeg også fikk fram, og som jeg var fornøyd med, var Øystein Sundes gjedde på 7 m, selv om det jo heller ikke finnes på ordentlig. «Ja, det skal du få meg til å tru», sa jeg når Viggo presiserte at dette var et ekte dyr og ikke et fantasidyr som sjøormen i Lock Ness og Seljord-vatnet.
De ressonementene jeg fikk fram er jeg veldig fornøyd med, og at jeg fikk de fram helt på egenhånd.
Oppsummering
Det gjelder å ha en egen magefølelse og kunne resonnere på en eller to av ledetrådene som Viggo gir og ikke bare en. Jeg skriver de ned så blekket spruter. Å skrive ting ned med penn hjelper meg med konsentrasjonen.
Selv har jeg fått tips fra min nærmeste familie, noen gode gamle kollegaer og kamerater fra NTNU og fra Flisa. Folk vil jo hjelpe til og sender meg meldinger. Det har vært mye bra tips. Men jeg har bare rukket å se på noen av dem underveis.
Det der er en balansegang.
Et par ganger har jeg skjønt svaret veldig tidlig. Da har jeg buset ut med svaret før han har vært ferdig å lese spørsmålet. Det er jo ikke meningen. Men deg viser at jeg ikke har hjelp.
Jeg har prøvd å bruke ledetråden til å ressonnere meg fram til svaret, og få det bekreftet før jeg gir et endelig svar. Da har jeg nok noen ganger brukt litt for lang tid på, og i ett tilfelle nesten rotet det litt til, sånn som med København og Kristiansborg.
Det gjelder altså å skjønne svaret med en gang, men allikevel holde igjen og gå gjennom resonneringen før man sier svaret.
Det får bli neste gang.
Det som er det kuleste med å gjøre noe sånt, er å oppleve de som viser eller forteller meg at det er kult å se meg på TV – enten det er:
– en ett-åring som hviner «mormor»,
– støtte, heiarop og anerkjennelse fra nærmeste familie og kjæreste,
– lykkeønskninger fra gamle, gode barndomsvenner, styrekollegaer i Tekna, hyttenaboer og kollegaer som kjenner igjen meg,
– alle de som sitter der og googler og som følger med intenst og som gjerne vil hjelpe til, selv om de ikke kjenner meg, – for det er jo tillatt,
– de som sitter og stirrer på TV-en på et sykehjem og som kanskje kjenner igjen en kjent og kjær stemme,
– han som satt i sykesenga på A-hus og som plutselig glemte smertene da søstra var på TV. Det gledet meg aller mest. Det var det fineste.
Sønnen min hadde blitt invitert av en god venn til Marbella. Han gledet seg. Han er i ferd med å bli god i golf, og familien til vennen hadde tilgang til en leilighet ikke langt fra golfbanen der nede, og til også tilgang til golfbanen. Flyet skulle gå 07.50.
Det var veiarbeid i Hoffsveien, så jeg tilbød å kjøre ham til bussen som skulle gå fra Smestadkrysset i femtida, men han valgte flytoget fra Skøyen i god tid kl.05.30. Jeg ønsket ham god tur og han gikk inn på stasjonen 05.24.
Jeg kjørte hjem igjen den hullete veien og la merke til at bensintanken snart var tom. Jaja, de fyller vel, en gang i blant, de som bruker bilen min mest, tenkte jeg.
Jeg rakk å brygge kaffe og smøre på rosinboller med smør og ost og servere det på senga, og sette meg godt tilrette for å høre på P1 før det ringte i telefonen. Klokka var 05.58. Det var navnet hans på mobil-displayet. Han satt ikke på flytoget lengre. Det var togstans. Han sto i en 200 m lang drosjekø og det var fullstendig kaos.
«Kan du kjøre meg?»
»Tror du vi rekker det, da? Ok. Jeg kommer på sørsiden ved drosjene.»
Jeg den andre bilen som hadde bensin på tanken og litt flere hestekrefter. Jeg valgte å kjøre gjennom byen pga vrgsrbeidet. Jeg kom helt til gata bak Oscarsgate før jeg tilfeldigvis oppdaget at han ringte igjen. Han hadde fått kastet seg i en drosje og var på vei nordover til Gardermoen med sine to kolli, hvorav den ene var spesialbagasje. Det skulle holde hardt. Det var allerede under to timer til flyavgang.
Jeg dro hjem igjen, drakk kaffen og lurte på hvordan dette skulle gå. Det sto fortsatt ikke noe om dette på noen nettsider noe sted.
06.24 meldte han at han ville være på Gardermoen 8 minutter senere, altså 1 time og 18 minutter før avgang til Marbella.
Det gikk bra. Påskeferien var reddet. Flaks.
Ikke mangel på spenning i tilværelsen her i gården.
NTP er et strategisk arbeid med sterk involvering og burde være det beste verktøyet for å fremskaffe gode beslutningsgrunnlag for prioriteringene.
Det er derfor fint med en ny, fersk NTP med mer tydelige mål, retning, gode saksgrunnlag, dialog og litt større forutsigbarhet. I stedet for bare å være en svulmende ønskeliste, slik forrige plan var, skal det denne gangen prioriteres hardere.
Men fortsatt er det Statens prosjektmodell og Stortingets budsjettvedtak som gjelder som vedtak for investeringer fra Statsbudsjettet. Alt annet er bare forberedelser som gir sikrere kostnadsoverslag og er ønsketenkning helt fram til vedtak.
Desto bedre planleggingen er, desto mer vil prosjekter som skal gjennomføres, gå på skinner når de skal gjennomføres. Det gjelder også hvis uforutsette ting oppstår og planen må endres, for da er det lettere å styre endringen. Og endringer kan det selvfølgelig bli.
Tidligere drev politikerne motkonjunkturpolitikk. Da satte man igang bygging for å demme opp mot arbeidsledighet i byggebransjen.
I dag har vi et pensjonsfond utlandet som kunne ha vært brukt til store samferdselsinvesteringer. Men slik økt etterspørsel vil være inflasjonsdrivende og rentehevende.
En forutsetning for alle investeringer er også å følge utredningsinstruksen.
Ikke alle prosjektene i NTP har vært gjennom denne kvalitetssikringsprosessen. Noen prosjekter har veldig lav samfunnsøkonomisk lønnsomhet og noen har høy usikkerhet. Noen har veldig negative miljømessige konsekvenser, noe som er vanskelig å verdsette og å sammenligne.
Mange ser nå imidlertid ut til å være misfornøyde fordi de ikke får det prosjektet de ønsker seg så tidlig som de forventet.
Man kan spørre seg om hvem har skapt disse forventningene? Er det ikke politikerne selv? Og hvor travelt har vi det egentlig? Det er jo en kjensgjerning at vi har klart oss ganske bra hittil med de samferdselsløsningene vi har.
Nåja, dette handler om å prioritere for fremtiden.
Og noe bør forbedres raskt. Vi har helt klart utfordringer både med beredskap, sikkerhet, forsyning, bosettingsmønster, sysselsetting, og effektiv pendling og helgetrafikkutfart som NTP bør adressere. Det gjelder også alt som ikke virker som det skal, bla tog på Østlandet og radio- og mobildekning der DAB-nettet erstatter FM. Og utfordringene blir ikke mindre av at alt skal elektrifiseres.
Det er en voldsom kritikk fra noen lokalpolitikere med for store forventninger. Det ser ut som indignasjonen ikke har noen begrensning og kritikken ingen ende, om prosjekter som er langt nede på listen når det gjelder samfunnsøkonomisk lønnsomhet og nytte.
Men selv politikere bør ikke neglisjere denne prosjektstyringsmodellen fra Finansdepartementet.
peker på noen få endringer i husleielova som handler om å tydeliggjøre hva som gjelder.
I husleielova er det imidlertid også foreslått store endringer som har negative konsekvenser for utleiere. Det vil ikke gi flere utleiere. Disse forslagene er nå på høring.
Her er et par av mine korte innlegg om den. Poenget mitt er at det blir ikke flere utleieboliger av å gjøre upopulære tiltak ovenfor utleiere. Leietakere og utleiere er i stor grad i samme båt.
Bustadmeldinga er mer positiv, men er det fordi den er rund?
Boligpolitikken slik den har vært
I Norge har vi hatt en villet utjevningspolitikk som gir muligheten til arbeiderklassen til å ta opp lån til studier og bolig. Dette har hevet mange fra de store barnekullene fra 60-tallet opp til middelklassen. Gunstige ordninger som statens lånekasse, husbanken, bankenes utlånspolitikk og rentepolitikk, og regjeringens skattepolitikk har bidratt sterkt til denne utjevningen. Den såkalte eierlinjen i Norge har fungert. Ingen generasjon bør derfor trekke stigen opp etter seg. Heller ikke nå.
Langsiktigeboliginvesteringer er anerkjent og veldig vanlig. Ja, det har nesten alltid lønnt seg å komme seg inn på boligmarkedet i et pressområde og deretter ha råd til å betjene lånet. For bolig er jo noe vi alle må ha. Det bør være en stor sikkerhet i å eie boligen.
Det bør bygges mye mer studentboliger
Studentsamskipnaden har et mål om å tilby 20% av studentene bolig. Det er en helt uforståelig lav ambisjon.
Bolig som investering?
Norges bank og NHO vil ha mer sparing og investering i aksjer i stedet for gjeldstyngde boligkjøp. Gjeldstyngende investeringslån er imidlertid ikke noe alternativ.
90 % av husholdningenes gjeld i Norge er imidlertid lån med pant i bolig.
63% av husholdningenes formue er plassert i bolig.
Rentefradraget, kombinert med skattefri gevinst av salg og en kraftig rabatt i formuesberegningen, gjør det samlet sett gunstig å eie bolig i sentrale strøk. Og jo dyrere lån, desto mer får man igjen av disse ordningene, dersom man klarer rentebelastningen. Inflasjon er bra for de som har evne til å eie noe som blir solgt etter en tid.
Rentefradrag er viktig for å tørre å låne
Alle gjeldsrenter senker skatten. Før 1992 var det ubegrenset. I 2013 var det på 28 prosent og nå er på 22 prosent. Når renteprosenten øker blir det mer å trekke fra, men ikke minst blir det dyrere for lånetakerne. Noen synes det er urettferdig. Aftenposten har en artikkelom at det er blodig urettferdige at ikke alle får renterabatt. Å låne for å investere i bolig er imidlertid uansett en risiko når det er snakk om så mye penger. Noen med lån går konkurs når det blir for dyrt. Om det er blodig urettferdig kan selvfølgelig diskuteres. Ta gjerne en prat med en gjeldsslave som har vært for optimistisk når det gjelder å skape et hjem. Folk må ha er sted å bo, og det krever ofte lån.
Man bør ikke angripe utleierne
I perioden 1920 til 1990 ble andelen som leier bolig i Norge halvert, og er nå på ca. 20 %, noe som er blant det laveste i Europa.
I følge en nylig rapport om kapittel 9 i husleieloven har Norge et velfungerende leiemarked. Kun 6% mener det er uforutsigbart å leie i Norge i dag.
I Norge er det dessverre ca 3350 bostedsløse. Det er 0,7%, mot 2,7% (ca. 30.000) i Sverige.
Det er imidlertid viktig å ikke ødelegge for flere boligeiere og utleieboliger når det er behov for flere utleieboliger.
Denne utredningen peker derfor heldigvis i en annen retning enn følgende utredning:
NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem var på alminnelig høring, til 15. april 2023 og fikk sterk kritikk. Heldigvis er lite innført. Det ble foreslått vesentlig økt skatt på bolig og fast eiendom. Her følger en oppsummering av de mest sentrale forslagene i utvalgets utredning som gjelder bolig.
Dette utvalget foreslo følgende endringer:
»
Innføring av boligskatt ved beskatning av leieverdien av egen bolig når eieren benytter eiendommen selv (primærbolig og fritidsbolig). Grunnlaget for beskatningen ble i første omgang foreslått å tilsvare 1 prosent av boligens formuesverdi. Selve beskatningen skulle følge reglene for beskatning av kapitalinntekt, det vil si med en sats som basert på dagens nivå vil ligge på 22 prosent (se imidlertid forslaget til økt skatt på kapitalinntekter på personlig eiers hånd, omtalt i punktet «Skatt på eierinntekter»).
Oppheving av skattefritaket for utleie av (del av) egen bolig. For å motvirke at deler av egen bolig skattlegges to ganger dersom deler av boligen leies ut, ville det måtte innføres regler som hindrer dobbeltbeskatning. F.eks. ved at skattyteren kun beskattes for leieverdien av den forholdsmessige andelen av boligen som ikke er utleid.
Dagens ordning med fullt fradrag for gjeldsrenter ble foreslått opprettholdt ved gjennomføring av ovennevnte to forslag. I motsatt fall ble rentefradraget på boliglånsrenter foreslått reduseres.
Innstramming av unntaksreglene for skattlegging av gevinst ved salg av egen bolig, gjennom innføring av en botidsmodell. Botidsmodellen skulle ta hensyn til botiden i flere enn ett av de to siste årene, og skattlegge gevinsten forholdsmessig i henhold til botid i hele eierperioden, begrenset oppad til de siste fem årene av eiertiden. Basert på modellen ville gevinst bli skattepliktig og tap fradragsberettiget for den perioden eier ikke har bodd i boligen. Dermed skulle det bli vanskeligere å omgå gevinstbeskatning for eiere som har opptjent gevinst i sekundærboliger.
Oppheving av praksisen om at pendlere kan opparbeide botid i to boliger samtidig.
Oppheving av fritaksreglene for gevinstbeskatning av fritidseiendom. Opphevingen skjer ved fjerning av dagens unntak ved eventuelt opptjent bo- og eiertid (dvs. eierkravet på fem år og botidskravet på fem av de siste åtte årene). Departementet ble bedt om å se nærmere på utforming av overgangsregler.
Avvikling av dokumentavgiften på salg av eiendom, men bare under forutsetning av at skattlegging av bolig for øvrig økes i tråd med Utvalgets forslag (som gjengitt over). Hvis dokumentavgiften i stedet skulle bli beholdt, burde den utvides til å gjelde alle boligtyper, dvs. også borettslag og aksjeleiligheter.
Fjerning av kommunenes adgang til å ha et bunnfradrag i eiendomsskatten. Rabatten på bolig og fritidsbolig i formuesskatten ble foreslått fjernet helt.»
Utvalget foreslo også redusert skatt på arbeid, og økt skatt på pensjon, enklere merverdiavgift med én sats på 25 prosent, og skatt på eierinntekter.
Skatten på aksjeinntekter på personlig aksjonærs hånd ble foreslått redusert fra 35,2 prosent, (2022-sats) til 34,0 prosent. Et mindretall i Utvalget ønsket satsen ytterligere senket til 31,7 prosent, dvs. tilnærmet det den var i 2021.
Det ble også foreslått endringer i formuesskatten og gjeninnføring av arveskatten. Utvalget mente at formuesskatten bør reduseres og delvis erstattes med gjeninnføring av en skatt på arv. Foreslåtte endringer i formuesskatten var:
»
Alle verdsettelsesrabattene fjernes, slik at alle formuesobjekter verdsettes til 100 pst. av beregnet markedsverdi, herunder bolig og fritidsbolig. Bunnfradraget i formuesskatten økes fra 1,7 mill. kroner (2022-nivå) til 6,4 mill. kroner. Formuesskattesatsene reduseres i trinn 1 fra 0,95 til 0,5 pst. og i trinn 2 for formuer over 20 mill. kroner fra 1,1 til 0,85 pst. Videre foreslås en utvidelse av selve formuesgrunnlaget gjennom å redusere omfanget av de oppstilte unntakene fra formuesbeskatning i skatteloven § 4-2. Herunder foreslås i større grad immaterielle eiendeler som skattemessig formue, bl.a. forretningsverdi (goodwill) og verdien av åndsrett og patent mv. Videre bør det ses nærmere på verdsettelsen av visse offentligrettslige tillatelser, herunder fiskeritillatelser (som etter dagens praksis ikke verdsettes til omsetningsverdi men til kostpris). Ved verdsettingen av ikke-børsnoterte aksjer bør det utredes om dagens verdsettelsesmetode kan endres. For aksjer notert og omsatt på NOTC-listen («over the counter») og Euronext Growth bør verdsetting skje på samme måte som børsnoterte selskaper, dvs. til kursverdien. Det bør på nytt vurderes om verdsettelsestidspunktet for ikke-børsnoterte aksjer kan flyttes til 1. januar i skattefastsettingsåret.»
Selskapsskatten ble også foreslått endret slik:
»
Et mindretall på tre medlemmer foreslo at skattesatsen på 22 prosent økes til 24 prosent, i kombinasjon med reduksjon i skatten på eierinntekter. Flertallet ønsket imidlertid å opprettholde dagens sats. Avskrivningssatsen for driftsmidler i saldogruppe c (kjøretøy) ble foreslått redusert til 20 prosent Avskrivningssatsen i saldogruppe e (skip, rigger mv.) ble foreslått redusert fra 14 til 10 prosent Avskrivningssatsen i saldogruppe h (bygg og anlegg, hoteller mv.) ble foreslått redusert fra 4 til 2 prosent
Grunnrenteskatten ble foreslått økt.
Utvalget anbefalte blant annet grunnrenteskatter på havbruk, vindkraft og fiskeri, og at forslagene fra Kraftskatteutvalget (NOU 2019: 16) blir fulgt opp.»
Det ble foreslått avvikling av rederiskatteordningen:
»
Utvalgets flertall foreslår at rederiskatteordningen avvikles. Subsidiært at den i større grad enn i dag begrenses til å omfatte sjøfart som er utsatt for konkurranse fra utenlandskeid virksomhet som ikke er underlagt normal beskatning i Norge eller i utlandet. Dersom rederiskatteordningen videreføres, foreslås uansett at satsene for tonnasjeskatten økes.»
Skatten på sirkulærøkonomiske aktiviteter ble foreslått redusert. Utvalget mente det er behov for en bred utredning av tiltak for å fremme sirkulære aktiviteter. Tiltak på skatte- og avgiftssiden ble da foreslått vurdert opp mot andre tiltak, herunder direkte reguleringer og informasjonstiltak.
Det ble også foreslått å utrede tiltak som kan innføres som bidrar til å stimulere til reparasjoner, gjenbruk og resirkulering, uten at endringene har høye effektivitetskostnader eller administrative kostnader. Blant annet bør det vurderes redusert merverdiavgiftssats på omsetning av brukte varer og reparasjonstjenester.
Utvalget viste også til at EU jobber med en rekke reguleringer for å fremme en mer sirkulær økonomi. De mente at Norge burde følge EUs arbeid nøye, og samarbeide med EU om felles europeiske regler.
Det ble foreslått mer skatt på klimagassutslipp og helse- og miljøskadelige aktiviteter. Skatte- og avgiftssystemet spiller en viktig rolle i å nå klima- og miljømål. Utvalget anbefalte at CO2-avgiften trappes opp for å nå klimamålene, og at en i større grad benytter skatte- og avgiftssystemet til å prise andre helse- og miljøskadelige aktiviteter.
Videre ble særregler som motvirker målet om å fremme helse og miljø foreslått fjernet. Dette gjelder blant annet tax-free ordningen.»
